Kapitalismens fortreffelighet 1

Vi veit alle at pressa er fri.
Fri for ansvar for konsekvensane av det ho skriv.
Om ho ikkje er så dum at ho skriv noko om ein person som har energi og økonomi til å setja i gang rettsapparatet. Men det gjer pressa ikkje. Ho lærer av erfaringar.
Dessutan er pressa heldigvis avhengig av inntjening (som det heiter og som eigentleg tyder overskot til dei som har investert arvekapitalen sin i pressa).
Så det gjeld fyrst og fremst å selje det ein skriv.
Dessutan er det viktig å ha lojale medarbeidarar, som unngår dyre rettsaker og artiklar som berre nokre få særingar er interessert i.
Korleis få til det?
La journalistane konkurrere om å bli kjend med dei som er kjend fordi dei er kjende; og skrive om dei. Så unngår ein kontrovers og rettsaker. Dessutan kan journalistane óg få sjansen til å bli litt kjende fordi dei er kjende.
Så kan dei konkurrere om å skrive om/ta bilete av noko heilt ferskt nytt. Kva er ferskare og heitare enn ein brann? Ultranært! Gjerne eit ansiktsuttrykk!
La dei konkurrere om å vera fyrst, dristigast og frekkast.
Så har vi det! Den frie pressa!

Og så er dagsorden sett. Det pressa skriv, det talar vi om. Halve arbeidet med å forma oponionen er gjort.
Godt gjort, men held det i lengda?
Nei, det er endåtil ikkje muleg å unngå at det sprenger seg inn kiler av røyndomen i reportasjane til TV2!
Folk er vanskelege å styre.
Men over lang tid må vel reklamen og stupiditeten gjera mon.
Tolmod!

Grand Manila

Endeleg er ho kome i hus!
Det medførerat "Presten" får permisjon inntil vidare.
Dette ser ut til å bli ei ny realistisk, fantastisk historie i lyrisk prosa. Smilet ligg òg på lur; som hjå Mona Lisa.
Det skal bli nokre gjæve kveldar og nèt framover! Eg håper at det vil likne på tidlegare opplevingar av same sort: Inn i dei underlegaste krokar av sinnet og ut på dei mest fantastiske eventyra; dulde samanhengar som klarnar brått eller i stille ettertanke.
Eg får prøve ikkje å "bruke" ho opp; men la det vare ei stund.

Natta....

Ja dette var eigentleg for seint (etter klokka) til å koma med noko fornuftig.
Dei rasjonale tankane har måtte vike for dei irrasjonale. Men dei må vel sleppe til av og til for ikkje å hope seg opp. Dessutan kan dei vel óg vera viktige for å skjøne litt meir av røyndomen.

Dei rasjonale tala finn vi på tallinja og alle kan vi skrive som ein brøk. Det er mogeleg å tenkje seg at dei faktiske fyller ut heile tallinja om vi lagar uendeleg mange av dei. Likevel kan vi prove at det faktisk finst mange tal som ikkje er rasjonale, men som likevel må ha ein plass på tallinja. (Pi er vel det mest kjende; men rota av 2 er heller ikkje å forakte.)
(Går vi utanom tallinja finn vi faktisk eit heilt univers av andre tal....)

Så da er det vel berre å kaste seg ut i det:
Det var nokså meiningslaust å sitje å sjå på og høyre på Skavland briske seg mellom sine posjonar med "pen" jente, ansvar for fattigdom på jorda, folkeleg humor, sjølvhøgtidelege politikarar, verdskjent kjent person, sympatisk riking og "det lille ekstra" (barne-"kjendisen").

Men Øystein Sunde avslørte vel heile bunten utan at dei skjønte det?
(Ikkje fint gjort over for velmeinande intelligente personar....)
Kanskje meinte han det ikkje ein gong?
Men det sette eit anna punktum enn den pretensiøse, anstrengt nonchalante, kastinga av blokka!